Listeriose

Listeriose forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes (L. monocytogenes). 13 ulike serotyper av bakterien er identifisert. Bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan forårsake encefalitt og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom. Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskaptemperatur. Bakterien kan også smitte over til andre næringsmidler i kjøleskap. De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder listeriabakterien uten å bli syke. Personer med nedsatt immunforsvar kan utvikle alvorlig sykdom. Tilstander som predisponerer for listeriose, er blant annet høy alder, immunsuppressiv behandling, graviditet, alkoholisme eller underliggende sykdom som kreft og diabetes. Bakterien kan overføres fra mor til foster under graviditet og kan medføre livstruende sykdom hos fosteret. I EU/EØS-området observeres det en økende tendens i antall meldte tilfeller av listeriose, men årsaken til dette er ukjent.

L. monocytogenes ble første gang beskrevet i 1924 hos kaniner. Humane tilfeller ble rapportert senere på 1920-tallet, og sykdommen ble lenge regnet som en zoonose. Det var ikke før i 1949 under et utbrudd blant nyfødte i Øst-Tyskland at man påviste neonatal smitte med sepsis og meningitt. Det første listeriautbruddet som ble knyttet til næringsmidler var i Halifax, Canada 1983 med 41 tilfeller inkludert 18 dødsfall. De fleste av tilfellene var blant gravide og nyfødte, og kilden var forurenset kål i coleslaw. Senere på 1980-tallet ble det rapportert flere næringsmiddelbårne utbrudd i USA og Sveits hvor kilden var osteprodukter.

Større listeriautbrudd de senere årene har vært:

Generelt er det lite L. monocytogenes i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Slike matvarer er oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc.), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc.), gravlaks, røkelaks, rakfisk og meieriprodukter laget av upasteurisert melk. Det er også en økt risiko for at myke modningsoster kan inneholde listeriabakterier, selv om de ikke laget av upasteurisert melk. L. monocytogenes blir regelmessig påvist i upasteurisert melk og ost av slik melk, dette gjelder så vel norske som importerte produkter. Listeria er i hovedsak et produksjonshygienisk problem i virksomheter, relatert til ufullstendige barrierer mellom rent og urent område, uheldige rutiner, og problemer med vask og renhold av utstyr og lokaler. Kontaminerte råvarer er én av flere mulige kilder for introduksjon av Listeria til bedriftsmiljøet. I Norge opptrer sykdommen vanligvis som sporadiske tilfeller, men utbrudd kan forekomme.

Vehikkelsmitte gjennom næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling. Slike matvarer er for eksempel oppskåret, kokt kjøttpålegg, gravlaks, røkelaks, rakfisk og mykoster. I utlandet har utbrudd vært forårsaket også av andre matvarer. Næringsmidler blir vanligvis kontaminert under produksjon i bedriftene. Fostre og nyfødte smittes transplacentært eller i fødselskanalen. Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr.

Vanligvis fra noen dager til tre uker, men i sjeldne tilfeller kan den være opp til tre måneder. Fosteret smittes vanligvis noen dager etter den gravide ved intrauterin smitteoverføring.

Vanligvis asymptomatisk eller influensaliknende sykdomsbilde, men kan hos fostre, nyfødte og eldre og immunsvekkede gi alvorlig sykdom. Vanligste manifestasjoner hos ikke-gravide er meningitt og sepsis, diaré er svært sjelden. Gravide kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Intrauterin infeksjon kan føre til fosterdød. Neonatal listeriose kan, dersom smitten har skjedd intrauterint, opptre som prematuritet med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten er skjedd i fødselskanalen eller nosokomialt kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av meningitt. Ved neonatal infeksjon er det høy letalitet.

Listeriabakterien kan overføres fra kvinnen til fosteret under graviditet (uten at kvinnen er syk) og forårsake infeksjon som kan føre til spontanabort, dødfødsel og sykdom hos det nyfødte barnet. Listeriabakterien kan overføres ved inntak av næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten videre varmebehandling. Alle gravide bør informeres om at listeriose er en alvorlig sykdom som kan smitte gjennom mat og hva de kan gjøre for å unngå å bli smittet.

Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr f.eks. dersom man hjelper til ved lamming. Gravide kvinner bør derfor ikke delta i fødselshjelp eller ved aborter hos småfe. 

Gravide bør ikke spise:

Gravide bør utvise forsiktighet med:

Vitenskapskomiteen for mat (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet gjort en vurdering av Listeria monocytogenes i mat til gravide og andre utsatte grupper. 

Det finnes ingen metode som kan si noe om en gravid kvinne har blitt smittet av listeriose før hun eventuelt utvikler symptomer. 

Les mer i Veileder i fødselshjelp fra norsk gynekologisk forening

I Norge ligger antall svangerskapsrelaterte tilfeller på mellom 0-2 tilfeller pr år. Det reelle antallet kan være høyere ettersom symptomene hos den gravide ofte er uspesifikke og abort tidlig i svangerskapet ikke alltid undersøkes ytterligere med hensyn på årsak. Dermed oppdages ikke infeksjonen. Listeriose er mer vanlig under graviditet enn hos den ikke-gravide populasjonen. Det er ikke kjent i hvor stor grad infeksjonen overføres til fosteret siden de fleste infeksjonene hos en gravid antakeligvis ikke diagnostiseres. Listeriose kan forkomme når som helst i svangerskapet, men gjenkjennes og diagnostiseres oftere sent i svangerskapet (tredje trimester). Prognosen for fosteret er dårligere jo tidligere i graviditeten smitten skjer og infeksjonen resulterer ofte i spontan abort eller dødfødsel.

Svangerskapsassosiert listeriose deles inn i tidlig og sen sykdom avhengig av hvor lenge etter fødselen barnet utvikler symptomer. Tidlig diagnose og behandling er viktig og kan være livreddende. Ved sepsis vil bakterien finnes i blodet og kunne påvises ved blodkultur. Laboratoriet må informeres om listeria mistanken for å unngå feilaktig tolkning av prøven. Parallell testing og behandling med antibiotika ved sterk mistanke bør vurderes. Raskt igangsatt behandling er viktig for god prognose.

Ved tidlig sykdom fødes barnet ofte for tidlig og med tegn på alvorlig sykdom som sepsis og pustevansker. Andre ganger utvikles symptomene senere, opptil 36 - 48 t etter fødsel. Over halvparten av mødrene har hatt symptomer som feber, hodepine og muskelsmerter i løpet av graviditeten. Smitte har vanligvis skjedd gjennom morkaken etter en bakteriemi hos mor eller fra vaginal kolonisering. Dødeligheten er opp mot 20% hos de som fødes levende, hvis abort og dødfødsel inkluderes øker den totale mortaliteten til >50%.

Sen sykdom kan vise seg fra 5 dager til flere uker etter fødselen. Barnet utvikler symptomer på meningitt og septikemi. Barnet fødes til normal tid og mødrene har som regel ikke hatt noen symptomer i løpet av graviditeten. Smitte kan skje når barnet passerer gjennom fødselskanalen eller nosokomialt. Infeksjonen kan behandles med antibiotika, men dødeligheten er høy (10%) (2) og en stor andel av de som overlever får kroniske nevrologiske komplikasjoner som forsinket mental utvikling og blindhet.

Agenspåvisning ved dyrking fra blod, spinalvæske, fostervann eller annen vanligvis steril lokalisasjon gjøres ved sykdom. Påvisning av bakterien ved fecesprøve anbefales ikke da analysen har lav sensitivitet og det er vanskelig å vurdere betydningen av et positivt isolat da noen prosent av befolkningen til enhver tid er asymptomatiske bærere av listeriabakterier i tarmen. Det har derfor ingen hensikt å ta prøver av gravide som er engstelige for smitte, men ikke har symptomer på listeriose. Nasjonal referansefunksjon er lagt til Folkehelseinstituttet. Alle medisinske mikrobiologiske laboratorier som påviser Listeria skal sende isolater til Folkehelseinstituttet for verifisering og genotyping i forhold til art og serotype bestemmelse, samt for å avdekke utbrudd.

Listeriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991.

Les mer om listeriosesituasjonen i Norge: 

Antibiotikabehandling.

Personer tilhørende risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør unngå å spise oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc), gravlaks og røkelaks. Slike produkter bør spises ferskest mulig og aldri etter utgått holdbarhetsdato. Videre bør de helt unngå rakfisk og produkter laget av upasteurisert melk. De bør også unnlate å spise myke og halvmyke oster - som for eksempel brie, camembert, og andre muggoster – uansett om de er laget av pasteurisert melk eller ikke.

Det finnes ingen vaksine.

Mattilsynet utfører regelmessig undersøkelser med hensyn på forekomst av L. monocytogenes i ulike matvarer. Bedrifters internkontroll inkluderer undersøkelser for L. monocytogenes. Grenseverdi for L. monocytogenes i spiseklar mat er 100 bakterier/g. For barnemat og mat til spesielle, medisinske formål gjelder en 0-grense. Ved overskridelse av grenseverdiene trekkes partiet fra markedet og tiltak iverksettes i virksomheten for å finne årsaken og korrigere feilen.

Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskilde igangsettes utbruddsetterforskning i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet. Undersøkelse av matvarer i pasientenes kjøleskap bør utføres så raskt som mulig. Ved sporadiske enkelttilfeller er det vanligvis ikke nødvendig med oppfølging for å finne kilde til tilfellet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Basale smittevernrutiner.

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller en mor med bekreftet listeriose i sitt foster, sin dødfødte eller sin nyfødte eller laboratoriepåvisning av Listeria monocytogenes ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse i:  

Kliniske kriterier for listeriose hos nyfødte er dødfødsel eller minst ett av følgende symptomer i løpet av første måned etter fødsel: granulomatøs barneseptikemi, meningitt eller meningoencefalitt, septikemi, dyspnoe, lesjoner på hud, slimhinner eller konjunktiva. 

Kliniske kriterier for listeriose hos gravide er minst én av følgende tilstander: abort, spontanabort, dødfødsel eller prematur fødsel, feber, influensaliknende symptomer. 

Kliniske kriterier for andre former av listeriose er minst én av følgende tilstander: feber, meningitt eller meningoencefalitt, septikemi, eller lokaliserte infeksjoner som artritt, endokarditt, abscesser. 

Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av en matvare der Listeria er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.